|
HOVEDSIDEN
©Svein Bekkum
|
Toseteren Finèrbua mi, og livet der....................
Kap. 1 Sommeren 2005 gikk jeg i gang med å bygge en kamuflasjebu av kryssfinèr, og hovedformålet med bua var å tjene som skjul under fotografering av kongeørn. I to vintre tidligere hadde jeg frosset meg gjennom timer og dager i diverse kamuflasjeløsninger laget av presenning eller knappeteltduker. En stor del av utfordringen ved slik fotografering er å få tålmodigheten til å strekke til, og å kunne ha det noenlunde komfortabelt er gjerne en forutsetning for å lykkes. Jeg hadde brukt to vintre til å tenke litt på hvordan ei slik eventuell kamuflasjebu burde være, og hvordan forskjellige praktiske løsninger skulle utformes (en får gjerne god tid til å tenke og planlegge litt fremover under slike kamuflerte opphold.....) . I løpet av Juli 2005 ble finèrplater gjort om til veggelementer, som med enkelhet kunne skrues sammen til kamuflasjehytte med glugger for objektivene, og plass til å kunne sitte noenlunde godt. Mye tid gikk også med til å finne en egnet plass for bua, der jeg også med rimelig sannsynlighet kunne forvente å få litt liv på åta. Etter hvert ble platene fraktet ut i "periferien", og med GOD HJELP (se bildet til venstre.....) ble bua rigget opp på ca 30 minutter. Så langt alt bra! Etter hvert måtte små tilpasninger til, for når vinteren kommer er det ingen mulighet til å endre stort på en slik plass. Da må all aktivitet foregå i ly av nattemørket- så ikke ørnene opplever mennesker på åteplassen på dagtid. Etter hvert som vinteren nærmet seg steg også spenningen- vil det komme ørn til området i det hele tatt, ville vinterlyset strekke til her osv? Med vinteren kommer som regel også matlysta til fuglene, og det var med stor spenning jeg gjennom teleskopet kunne se ei nesten voksen kongeørn sitte på åta en søndag seint i november! Så var morroa igang! Tidlig i desmeber- første opphold i bua etter at ørna er sett i området- kl 10.20 kommer det ei ung kongeørn inn mot ei furu rett ved åteplassen. Kråkene skvetter til og setter i gang med å skjelle ut den flotte fuglen. Litt etter er den nede på åta, og ørn nr 2 kommer- og rett etter den nok ei fullvoksen kongeørn! Jaha! Fra da og helt til det blir mørkt har jeg selskap av disse tre kongeørnene, en start på sesongen jeg knapt turde håpe på.
Forventningene er så absolutt der når en grytidlig om morgenen låser seg inne i kamuflasjebua. Noen ganger går en fra bua i skumringen- gjennomkald, og uten å ha opplevd annet enn eget selskap i løpet av hele dagen. Andre ganger har timene flydd, med besøk av både meiser, ekorn, kråkefugler- og innimellom, majesteten selv. Bua fungerer upåklagelig, men noen planer med hensyn til småjusteringer og forbedringer har jeg dog fått for meg i løpet av noen opphold. Kap. 2 Sommeren 2006 har jeg flyttet bua et par hundre meter til en litt åpnere plass, hvor lys, bakgrunn og omgivelser vil passe bedre midt på vinteren. Samtidig har jeg forbedret gluggene ved å lage de så brede at en kan bruke to kamera ut gjennom hver glugg, samt laget glugg i endeveggen- noe som egentlig ikke var påkrevd der den sto tidligere, men som passer fint på denne nye plassen. Nå dekker jeg ca 180 grader rundt bua, og med dette åpner det seg flere muligheter til å variere bildene. Det var derfor stor stas å se at ørnene vendte tilbake straks det ble lagt ut mat, og så får vi håpe at de vil ha nytte av maten de får, og gi meg noen opplevelser tilbake. Etter noen få besøk i bua har jeg allerede fått flere av de bildene jeg hadde håpet på. Det er alltid rom for å forbedre disse bildene, men den nye plassen har i allefall vist seg å svare til forventningene med hensyn til mulighetene den forhåpentligvis skulle gi. Nå må vi håpe på at det begredelige førjulsværet snart går over i gnistrende vinter. 
Byggetegning
|
